Det kommer en venn til utstillinga mi. Jeg forteller hvorfor jeg starta på Form og farge alle de årene siden. En annen venn, som ikke en gang skjønte hva hun gjorde, sa nettopp ordene i tittelen til meg. Det satte meg ut. Jeg ble usikker. Tullete, ja. Men av og til kan ord, i riktig setting, åpne en avgrunn. Jeg ble usikker. Nei, hva skulle jeg da egentlig finne på? Jeg hadde 4, 37 i snitt på vitnemålet fra videregående, med en 2er jeg såvidt redda i matte. Hva skulle det bli av meg? Jeg våget ikke starte på universitetet i alle fall. Jeg starta på form og farge på Hartvig Nissen. Plankekjøring et år, på en måte. Men vet du hva, sa vennen min i utstillinga. Datteren min var der, det var bare oss 3. Klokka tikka mot utstillingsslutt. Nå skriver du den setninga på en lapp, sa venninna mi, skriv den opp, og så river du den lappen i stykker og hopper på den. Og det gjorde jeg.
Utstilling 05 04 25
Gro og Pia